Om lag 70 prosent av alle grønnsakene norske forbrukere spiste, ble importert fra utlandet. Kunne Norge blitt mer selvforsynt? Grønnsaksproduksjon var inne i en spennende tid hvor innovative løsninger og teknologi tok over mye av det tradisjonelle arbeidet. Hvilke grønnsaker ble dyrket gjennom hele året i andre land? Hvordan dyrket man grønnsaker i andre land? Hvilke utenlandske grønnsakssorter trivdes i Norge? Fantes det gode, robuste grønnsakstyper som egnet seg for en skuldersesong under norske klimaforhold, og som kunne gi friske grønnsaker frem til desember?
Formål:
Lære om fremtidens grønnsaksproduksjoner, egnet for å gi Norge større andel i forhold til import og styrke selvforsyningsgraden.
Utføring:
I samarbeid med referansegruppen fra verdikjeden ble tre internasjonale produksjonssteder besøkt. Stedene minnet om norske forhold, med et fuktig kontinentalklima og mye snø om vinteren. På blant annet Hokkaido-halvøya i Japan ble flere grønnsakstyper dyrket som var interessante for norsk produksjon, og som kunne gi helårsproduksjon av råvarer som ellers måtte importeres. Kunnskap om produksjon av ønskede grønnsakprodukter internasjonalt, innen agronomi og sortsvalg, ble dokumentert og innhentet. Deretter ble demofelt etablert for verdikjedene og aktuelle produsenter med utvalgte lovende frilandsgrønnsaker for å utvide ferske sesongvarer, og demofelt for verdikjedene og aktuelle produsenter med utvalgte lovende helårsgrønnsaker, produsert under kunstig lys. Informasjon om grønnsaker produsert på tradisjonelle måter (jord, friland, veksthus, steinull, etc.) og innovative nye metoder (vannbasseng, matter, nye vekstmedier, etasjer, vertikal, fabrikker, LED, etc.) ble sammenfattet, og innovative produksjonsmetoder for fremtidens norske grønnsaker ble vurdert.
Verdiskapings- og forbrukspotensial:
Markedet for vintergrønnsaker ble anslått til å være seks måneder, fra oktober til mars. Årlig import på grossistnivå var om lag 35 prosent. Salater og urter ble solgt gjennom hele året, produsert i veksthus eller på friland, og Norge importerte ca. 20 prosent her. Grøntmarkedet var i vekst, og målet var å øke andelen norskproduserte råvarer ytterligere. Nye grønnsaksslag kunde gi nyhøstede grønnsaker frem til desember, og muliggjorde lagervare frem til vårens grønnsaker kom til butikkene. Prosjektet forventet å finne nye og gode produkter som ville kunne gi et verdifullt mangfold til utvalget av frukt og grønt. Det forventet en årlig økning i verdiskapning på 2,5 prosent, til en verdi av 20 millioner kroner.
Prosjektleder:
Siv-Lene Gangenes Skar, NIBIO Landvik
Prosjektets varighet:
2018
Foto:
Alvhild Hedstein
- Økt grammatiske korrekthet og forbedret setningsstruktur.
- Endret teksten fra nåtid/fremtid til fortid.
- Lagt til formatering for overskriftene for en klarere inndeling.
- Justert tonen til å være profesjonell og entusiastisk uten å være kringsete.
- Fjernet overflødige spørsmål for økt lesbarhet.