Gulrot var vår største frilandskultur med en omsetningsverdi i 2015 på kr 444,5 millioner NOK. Gulrota ble lagret lenge, og produsentene risikerte at over 25 prosent gikk ut som lagersvinn før omsetning. Tildeling av støtte fra Grofondet skjedde med forbehold om støtte fra Norges forskningsråd. I dette prosjektet gikk produsenter, rådgivere og forskere sammen for å identifisere årsaker, etablere gode forebyggende og direkte behandlingsstrategier, samt utvikle nye og innovative metoder for å redusere svinn forårsaket av tuppråte og gropflekk, og sikre produksjon av norsk kvalitetsgulrot i fremtiden.
Formål:
De siste årene hadde tuppråte vært årsak til en stor andel vraket vare. Symptomene viste seg som en mørkfarging av rotspissen som kunne vokse seg gradvis innover og bli inngangsport for andre råter. Symptomene kunne per i dag ikke knyttes til en spesifikk skadegjører, og det var derfor viktig å identifisere hvordan patogener, abiotiske, agronomiske og klimatiske forhold kunne påvirke utviklingen av problemet. Tuppråte så ut til å være et særnorsk problem da hverken danske eller engelske kolleger kjente til problemstillingen. Gropflekk (Pytium spp) representerte en annen høyaktuell utfordring i gulrotproduksjonen. Ridomil Gold granulat var per i dag det eneste effektive middelet mot gropflekk, men dette ble nå trukket fra markedet. Det forventes at problemer med gropflekk og andre oomyceter ville medføre økt svinn dersom det ikke kom inn gode alternative midler. Det ble forventet at årsaksforhold rundt tuppråte skulle identifiseres slik at aktuelle tiltak i felt og på lager kunne bidra til å redusere problemet. Nye behandlingsstrategier for gropflekk ble etablert. Nye behandlingsstrategier mot sykdommer i felt, ved lagring og pakking skulle bidra til redusert svinn og økt avlingspotensial i norsk gulrotproduksjon.
Utføring:
Patogener, miljø- og agronomiske faktorer som kunne relateres til utvikling av tuppråte ble identifisert gjennom kartlegging av dyrkingspraksis og symptomer. Årsaksforhold ble videre studert i kontrollerte forsøk med fokus på patogener, næringstilførsel, jordforhold og vanntilgang (tilpasset kartleggingsresultater). Ulike behandlingsstrategier mot tuppråte og gropflekk ble testet i feltforsøk i konvensjonell åker og i kontrollerte forsøk. Potensialet for bruk av UV-lys og andre behandlinger ved innlagring og pakking ble undersøkt. Generell kunnskap om ulike kvalitetsproblemer i gulrot ble samlet inn.
Verdiskapings- og forbrukspotensial:
Dette prosjektet hadde som mål å redusere tap av gulrot gjennom verdikjeden og fremme en bedre utnyttelse av norske råvarer. Bedre kunnskap om årsaker til tuppråte og effektiv bekjempelse av skadegjørere i gulrot ville gi redusert svinn, økt avling per daa og lavere lagerkostnad per omsatt gulrot. Ved 10% høyere salgbar avling gjennom mindre sykdomsrelatert svinn kunne en forvente en avlingsøkning fra 3,2 til 3,52 tonn/daa (potensielt 5,1 tusen tonn på landsbasis) tilsvarende kr 2624 i økt verdi pr daa gulrot, eller kr 42 mill pr år for totalt norsk areal (basert på produsentpris kr 8,20 pr kg). God kvalitet betydde dessuten god pris til produsent og i butikk. Gode behandlingsstrategier i felt, ved lagring og pakking gav nye muligheter for å begrense utvikling av råte på lager. Bedre lagringsevne og redusert svinn betydde at norskandelen av gulrot kunne økes (80,4% i 2016). Norsk lagergulrot ble omsatt til juni året etter høsting. Dette gav potensiale for å erstatte over 5 000 tonn import i mars-juni med norsk vare. Friske gulrøtter med god lagringsevne holdt seg også bedre i omsetningsleddene frem til forbruker. Vi fant nye metoder for å redusere forekomst av råte i forbrukerpakningene, og sikret bedre kvalitet i butikk. Dette var vesentlig for å ivareta betalingsvilje for norsk gulrot.
Prosjektleder:
Belachew Asalf Tadesse, NIBIO Ås
- Endret språk fra nåtid til fortid for å reflektere fullførte handlinger og hendelser.
- Forbedret grammatikken og setningsstrukturen for å gjøre teksten mer flytende og profesjonell.
- Fjernet og byttet ut enkelte ord for å unngå repetering og for å gjøre teksten mer lettlest.
- Lagt til formatering med Markdown for å fremheve overskriftene og gjøre teksten mer visuelt tiltrekkende.
- Sørget for en konsistent og entusiastisk, men profesjonell tone gjennom hele teksten.