Kvalitet og holdbarhet for norskproduserte hagebruksvekster var en stor utfordring dersom norskproduserte bær og grønnsaker skulle ta en større del av markedet. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Trøndelag inngikk derfor, etter produsentinitiativ, samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Kvithamar, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og grossistleddet for å utvikle bedre teknikk for kjølelagring.
Formål:
Gjennom sortsprøving, gjødslingsforsøk og rådgiving var målsettingen å finne best mulig utgangspunkt for kjølelagring av stangselleri. I tillegg undersøkte de lagringsevnen til hjertesalat og vårløk i kjøleceller.
Utføring:
Kunnskap om design av klimasystemer og luftsirkulasjon i lager var mangelfull. For å øke kunnskapen innen området, testet de ut ny kjøleteknikk, etablerte enkle verktøy for beregning av energisystem, og beskrev bygging og drift ut fra produktets behov. Det ble også lagt vekt på å utvikle kunnskap om hvordan slike systemer bør styres og reguleres. Institutt for Energi- og prosessteknikk ved NTNU, med deres lange erfaring, bidro med teoretiske beregninger av energisystemer, design av varmeveksler, samt gjennomføring av Computational Fluid Dynamics (CFD) beregninger og målinger av luftstrømmer i lager. Instituttet benyttet også måleutstyr for ulike parametere og dynamiske simuleringer som kunne brukes til etablering av styrings- og kontrollsystem.
Verdiskapings- og forbrukspotensial:
Omsetningen av mange norskproduserte grønnsaker fulgte vekstsesongen. For noen, blant annet stangselleri, ble denne forlenget med kjølelagring. Men lagringskvaliteten hadde utfordringer. Ved å forbedre lagringskvaliteten av stangselleri, ville dette også gagne andre produkter som kinakål, vårløk, fennikel, blomkål og hjertesalat. Ifølge statistikk fra GrøntProdusentenes Samarbeidsråd ble det solgt 988 000 norske stangselleri fra uke 27 til 50, til en salgsverdi på 12,2 millioner kroner. Uke 51 og 52 var store salgsuker, og i tillegg var det mulig å forlenge norsksalget ut februar. Det alene gav et økt volum på ca. 250 000 stykker, til en verdi av ca. 3 millioner kroner. Bedre lagringskvalitet ville derfor både erstatte import og sannsynligvis øke totalvolumet, noe som igjen skapte betydelig verdiskaping når en summerte opp for alle kulturer med forbedringspotensial.
Prosjektleder:
Jon Olav Forbord, NLR Trøndelag
Prosjektets varighet:
2017 - 2018
Foto:
Bama
- Endret tid fra nåtid/framtid til fortid.
- Lagt til overskrift for innledning.
- Splittet lange setninger for bedre lesbarhet.
- Korrigerte mindre grammatiske feil og forbedret setningsstruktur.
- Justerte noen setninger for en mer profesjonell og entusiastisk tone.
- Beholdt formatet og la til enkelte tekstformateringer for tydeligere presentasjon.